Det var morsomt å sjå på tantebarnet mitt gå på kaninjakt;) Jaja, gå?? Ho er ikkje heilt der enno, men ho er i ferd med å bli ein racer i kryping.
Det er ikkje så lett å krype på kaninjakt når kanina stadig hoppar fram og tilbake, og det står eit bord med hindringar på bakkeplan i vegen... Men jammen vart jenta flink til å manøvrere! Og det beste var at kanina fann seg i å bli knipen i pelsen og nesten pirka i augene... Utrulig tolmodig kanin vi har:)
Forrige veke var kanina borte i nesten 3 døgn, og vi var veldig letta over å finne Trampe igjen. Ein blir glad i slike små skapningar!
3 kommentarer:
Næmen, sjå dei :-) Trampe va so snilde atte!! Kan vel ikkje akkurat sei det same om lisjegullet, men jammen va det kjekt å jakte på et lite hoppande pelsvesen :D
Litt kjapp med tastinga der ja, va nok mej med forrige kommentar mæ :D
Så fint et billede. Herligt, når børn og dyr mødes :)
Legg inn en kommentar