Eg er kanskje lettrørt på enkelte felt, men eg kjende klumpen i halsen og håra på armane reiste seg fredag. Vi har hatt venskapsveke på skulen, med mykje stress for min del, og mange ulike aktivitetar for både små og store. Vi nevner i fleng: Grilling i grua, fjelltur i øsregn, skulekino, kunstnerisk kreativt prosjekt, aktivitetsdag med "gamle" leikar, fotballturnering. Og så avslutta vi med samlingsstund fredag.
Då var det eg vart rørt.
Det er nesten umogleg å ikkje bli påverka av 220 born som syng av full hals. For eksempel denne teksta: ...Men venner som blir når andre går, som gir deg sin støtte, som tror og forstår, Det er venner du skal ta vare på.
Det er noko heilt, heilt spesielt med syngande born!
3 kommentarer:
Såå enig; hørtes ut som en rørende stund dette;)
Nyt søndagen og klem fra meg;)
Trudde ikke noen kunne få meg tilbake dit, men du gjorde det. Jeg blir også rørt (akkurat nå) når jeg tenker på syngende barn og barn som opptrer på storsamling...
Såå enig ;o) Blir rørt av å lese innlegget dit ;o) Og er jo "håpløs" i alle sammenhenger med både egne og andres barn...;o))
Legg inn en kommentar